Litt om det tidkrevende arbeidet å dreie balanseakse til lommeur og armbåndsur
Før dreiearbeidet kan påbegynnes skal ellipserullen og balansen fjernes fra den gamle aksen. Dette må gjøres på en slik måte at de ikke blir skadet.
Avtagning av ellipserullen
Det er i tidens løp blitt fremstilt en rekke verktøy til dette. Et av de beste er en ambolt som er forsynt med et par påskrudde stålstykker. Disse er frest i midten på en slik måte at de former en meget spiss vinkel. Her i denne utfresningen settes balansen inn, slik at den lille rullen henger fritt under stålstykket. Settes det nå en punsel med hull (for ikke å ødelegge tappen) ned over tappen og dens trompet, vil man med et fast hammerslag kunne slå rullen løs. Det er bra å slå noen løse slag først, da kjenner man hvor godt rullen sitter.
En annen metode er å benytte de vanlige rulleavtagerne. Her er det en gaffel som skyves inn mellom store rulle og balansen. Da tallerkenen som sitter mellom rullen og balansen skal ha en viss tykkelse, vil dette medføre at rullen får sitt trykk for langt fra sentrum. Dette medfører at rullen lett blir bøyd, eller til og med knekker hvis den er hard. Skal man anvende en slik rulleavtager, må den være innrettet slik at det er den lille rullen gaffelen griper om. Men gaffelåpningen må ikke være bredere enn rullerørets diameter. Er den det, kan rullen komme i klemme og få stygge grader. Skal man anvende en slik rulleavtager må man ha mange patroner med forskjellige gaffelutsnitt. Den er således mer omstendelig enn den vi har beskrevet først.
En tredje fremgangsmåte er denne: Av en gammel korntang lager man seg en tang, (se figur 175 over). Denne kan lett gripe inn på tallerkenen mellom balansen og store rulle. Med et svakt trykk holdes den på plass. Den nederste balansetapp settes deretter i et lite hull i en ambolt. Hullet må ikke være mye større enn tappen er tykk. Det må være en ganske liten forsenkning, som akkurat støtter den ytterste delen av trompeten. Det slås deretter et slag på tangens ytterste ende, og rullen vil løsne. Er den nederste tappen knekt av, settes trompeten ned på en plan ambolt. Denne tangen er utmerket, og den er rask å bruke. Men sitter rullen fast, må den første beskrevne metoden benyttes.
Til toppen
Å ta av balansen
Her pleier man uten videre å slå aksen ut av balansen. Dette er naturligvis galt, og resultatet er at hullet i balansen blir revet opp, eller balansen blir bøyd slik at man får en stor jobb med å rette den igjen. Er det en nysølvbalanse, kan den bli helt ødelagt. Mange urmakere pleier å dreie bort nittingen. Dette kan forsvares, såfremt det brukes en skarp stikkel og man ikke dreier bort mer enn kun nittingen. Ofte ser man at det er dreid bort alt for mye, slik at det er blitt en stor forsenkning i sjenkelen. Dette ser stygt ut, og gjør det vanskelig å nitte fast den nye aksen. Den blir da forslått, og resultatet er kast over høyden, noe som er meget vanskelig å rette.
Den sikreste måten å fjerne den gamle aksen på er følgende: Først settes aksen opp i en amerikanertang. Den spennes fast på spiralansatsen. Med en skarp stikkel dreier man bort tallerkenen under balansen. Inndreiningen dreies dypest ved tallerkenens innerste kant. Når det er dreid tilstrekkelig dypt, vil tallerkenen falle av som en liten ring. Deretter tas balansen ut og legges på en punsel med baksiden opp. Hullet i punselen må beregnes litt større enn hullet i balansen. Deretter settes en annen punsel ned på aksens nederste trompet, og med et lett slag vil aksen være ute av balansen. Denne fremgangsmåten er absolutt uten risiko for at balansen skal bli skadet. Og når den senere skal nittes på den nye aksen, vil det neppe være mye arbeid med å rette den.
Til toppen
Måling av den nye aksen
Såfremt vi har den gamle aksen, og denne er hel, kan den benyttes til måltagningen. Kan ikke den gamle aksen benyttes, må det tas mål etter urverket slik at balansen blir plassert riktig. Her vil det være praktisk å skissere balanseakselen på et stykke papir og så skrive ned målene man tar. Først finner vi aksens fulle lengde ved å skru av begge dekkstenene og skru broen fast på verkplaten. Før dette gjøres må alle grader som er slått ut på broens underside fjernes. Deretter tar man målet over de to steinhullene. Dette er aksens fulle lengde. Den nederste dekkstensplate skrus deretter på plass, og med et skruemål (figur 176 under) måles avstanden fra enden av nederste tapp til ellipserullens (store rulle) underkant. Dette gjøres ved å stille inn "fingeren" på skruemålet slik at det er luft mellom denne og ankerets overkant. Så legger man til rullens tykkelse, og man har nå lengden A fra nederste tappende til tallerkenens underkant (figur 177).
Til toppen
Deretter legges ett eller flere blader på bladmålet inn mellom ankerbro og balansebro. Til dette mål legger man så til balansebroens tykkelse. Da balansen ikke må ligge helt nedtil ankerbroen, trekker man fra noen tidels millimeter, og man vil da ha målet fra øverste tappende til tallerkenens overkant. Legger man disse to målene sammen og trekker fra balanseaksens fulle lengde, har man tallerkenes tykkelse.
Vil man ha et nøyaktig mål for balansens plassering mellom ankerbro og sentrumshjul, kan man måle avstanden med bladmålets blader. Deretter måles balansens bredde. Er avstanden mellom sentrumshjul og ankerbro for eksempel 2 millimeter og balansen er 1,5 millimeter bred, skal det være 2 ½ tiendels millimeter fra ankerbroens overkant til tallerkenens overkant. Avstanden fra ankerbroen til balansebroens underkant + balansebroens tykkelse, fradratt 2 ½ tiendels millimeter gir da målet fra aksens øverste tappende til tallerkenens overkant, lengden B. Summen av målene A og B trukket fra balanseaksens hele lengde, gir da tallerkenes tykkelse. Av denne målemetode fremgår det at bladmålet er godt å bruke til måltagning, og det gjelder også når det skal dreies i amerikanertang.
Spiralansatsens høyde finnes ved å måle spiralrullens høyde og så legge til en tiendels millimeter. Spiralansatsen skal alltid stå rett med rullens overflate.
Balanseansatsens høyde finnes ved å måle balansens tykkelse ved hullet. Også til dette mål legges det en tiendels millimeter, dette er til nittingen. Alle disse mål settes på tegningen, også er man klar til å begynne med selve dreiingen.
Til toppen
Dreiing av balanseakse i amerikanertang
Den nye akse kan dreies enten i tamponstål eller fotstål som er herdet og anløpt. Skal det være en polert akse, bør man ikke bruke tamponstål, da dette ikke lar seg polere med godt resultat. . Her bør man bruke herdet og anløpt fortstål. Hvis man foretrekker fotstål kan det betale seg å ha en del ferdige dreieemner. Disse lages samtidig, da denne fremgangsmåten sparer tid. Man velger et stykke fotstål av passende tykkelse. Denne varierer, ettersom det er herre- eller dameursbalanseakser. Fotstålet skjæres til stykker av passende lengde.
Til herreur vil ca. 12 millimeter lengde være passende, det skal være et stykke til overs til å spenne i amerikanertangen. Stykkenes rødglødes i en spritflamme og herdes deretter i vaselinolje. Etter herdingen sliper man av stålstykkene. Dette går fort i en amerikanertang ved hjelp av en fin smergelstikke. Deretter anløpes de på messingspon, som varmes opp av en spritflamme. De anløpes mørkeblå. Herdingen kan også foregå i vann. Da vil det være nødvendig å anløpe stålstykkene mørkeblå to ganger.
Stålstykket spennes opp i amerikanertangen, slik at det stykket som stikker ut skal være et passende stykke lengre enn den ferdige aksen. Det skal være plass til å føre stikkelen ved dreiingen av aksens nederste del. Først dreies balanseansatsen. Dens tykkelse bestemmes av hullet i balansesjenkelen, og det måles ved hjelp av en stift som er svakt konisk. Stiften føres inn i balansen fra undersiden, og stiftens diameter måles på det stedet som står jevnt med hullets underste kant. Ved hjelp av bladmålet kontrolleres målet fra øverste tappende til tallerkenens overkant. Balanseringen skal kunne trykkes på med moderat trykk av en punsel. Hvis balansen drives på risikerer man, særlig ved spinkle balanser, at sjenkelen slår seg så det blir umulig å få balansen løpende. Det må heller ikke dreies for tynt, så balansen sitter og vakler.
Deretter dreies spiralansatsen. Også her måles diameteren ved å trykke rullen på en konisk stift. Med bladmål måles høyden på balansens ansats, og deretter dreies det til etter disse mål.
Når spiralansatsen er dreid, dreies innstikket til nittingen for balansen. Det bør dreies skarpt og dypt. Med bladmålet måles deretter spiralrullens høyde, og deretter dreies den øverste delen av aksen, fra spiralansatsens overkant og videre til aksens øverste ende. Dette stykke akse dreies konisk, slik at trompeten for øverste tapp ikke blir for stor. Det dreies ikke innstikk, men derimot en flate slik at det fremkommer en fasett. Når ansatsens lengde er som den skal vøre, dreies en skråning på fasettens kant, slik at spiralen lett kan trykkes på plass.
Såfremt man ønsker å slipe aksen, gjøres dette nå. Til dette benytter man en jernstikkel påført oljeslip. Når fasetten på enden av spiralansatsen skal slipes benyttes en stikkel som har en svak runding på den kanten som vender inn mot fasetten. Dermed er det lettere å holde fasetten plan.
Tallerkenen dreies til i diameter, og dens skråning slipes idet stikkelen støttes mot den kanten som fremkommer bak tallerkenen( se fig. 178 under)
Deretter dreies øverste balansetapp. Steinhullets størrelse måles med en prøvetapp, hvoretter tappen dreies så den er 1-2 hundredels tykkere enn tappens ferdige mål. Konusen dreies så den passer til det polerstål man vil benytte. Dette må være formet så man får en lang konus ( se fig 179 under)
Deretter tildreies den nederste delen av aksen. Med bladmålet måles tallerkenens tykkelse, og det dreies ned til ellipserullen. Hullet i denne måles med en konisk stift. Her må man benytte en egnet slipt stikkel til dreiingen, slik at tallerkenens underside blir plan eller svakt underdreid. Med bladmålet måles lengden på den nederste del av balansen, og når det således er dreid til for ellipserullen, dreies den nederste tapp. Denne kan, når man har litt øvelse og bruker en skarp stikkel, utmerket dreies ferdig. Den skal dreies med samme trompet som den øverste tapp og i samme tykkelse. Til slutt stikkes aksen av med stikkelen.
Den ferdige aksen spennes nå opp i en amerikanertasng på spiralansatsen, deretter slipes det stykke som ellipserullen skal sitte fast på. Det slipes av så mye at ellipserullen kan slås på med et par lette slag. Deretter nittes balansen fast, til dette benyttes en nittemaskin. Først benyttes en rundpunsel med hull som passer til spiralansatsen, deretter en polert flatpunsel med hull i samme størrelse. Det må ikke slås mer enn et par slag. Er innstikk og nitting riktig tildreid, skal det ikke mer til, og nittingen vil stå som en polert kant. Har man ikke nittemaskin, utføres nittingen ved å spenne en flatpunsel, med et hul litt større enn tykkelsen på den nederste del av aksen i skrustkken, deretter nittes med punsler på samme måte som i nittemaskinen. Man må ved nittingen dreie balansen ca. ¼ omkrets for hvert slag.
Til toppen
Balanseakse polert
Det forekommer ur av så høy kvalitet at de forskjellige urdeler er utført med særlig omhu, da det også er ofret arbeid på et fint utseende. I slike ur finnes det ofte polerte balanseakser. Det bør ved alt reparasjonsarbeid være slik at den nye delen som blir lagd ikke blir dårligere enn den delen som skal erstattes. Dette gjelder også ved en balanseakse
Ved fremstilling av en polert balanseakse må man anvende et materiale som er velegnet for polering. Til dette kan man ikke anvende tamponstål. Fotstål, som er herdet og anløpt mørkeblått, er best. Det må ikke anløpes for mye, da blir stålet for bløtt til å poleres fint. Aksen dreies som beskrevet, enten i amerikanertang eller mellom pinoler. Man må ved alle mål beregne tilstrekkelig til sliping og polering. Ca 1/10 millimeter mer enn det endelige mål vil være tilstrekkelig når det er dreid glatt og uten riper. Såfremt ellipserulle og sikkerhetsrulle er hver for seg, er det dog ikke praktisk å dreie til for sikkerhetsrullen før det er polert på det stykke som bærer ellipserullen.
Såfremt man vil polere i amerikanertang, polerer man den øverste del av aksen først, deretter spiralansats og trompet, samt spiralansatsens fasett. Det slipes først med jernstikkel og oljeslip, ikke lenger enn til stykket er glatt og uten riper. Det er viktig å holde slipestikkelen plan. Dette gjøres best ved å trekke den av på en lakkstein eller en fin fil. Til poleringen kan det også anvendes en jernstikkel, mens en stikkel av fotstål aldri bør brukes, da dette materialet er for hardt. Best er en stikkel av elektrolytisk zink. Denne stikkel må dog ofte trekkes opp, ellers vil man få "fettkanter" i hjørnene. Har det først kommet en slik kant, er det meget vanskelig å fjerne den igjen. Det kan poleres med diamantine eller krokus. Diamantinen er det raskeste, men gir en litt lysere polering enn med krokus.
Når den øverste del av aksen er polert, spennes den på balanseansatsen, hvoretter den nederste delen slipes og poleres. Er ellipserullen delt, slipes og poleres aksestykket som bører den store rullen først, deretter tildreies den delen av aksen som bærer sikkerhetsrullen, og slipes og poleres. Er det en meget kort akse, vil man med fordel kunne anvende polerspaden, da det kan være vanskelig å holde de små ansatsene cylindriske. Sliper og polerer man mellom pinoler, må man alltid benytte tappeskånere, da det meget lett trenger litt oljeslip ned ved kørnespissene. Dette medfører at den blir avslipt slik at aksen blir uløpende og dermed ubrukelig.
Til toppen
