Abraham Louise Breguet
Abraham Louise Breguet ble født i Neuchatel i Sveits den 10. januar 1745. Hans navn vil aldri utslettes fra urmakeriets historie.
I 10-årsalderen døde hans far, og moren, som da hadde trange kår med to barn, giftet seg på nytt med en urmaker. Breguet begynte da motvillig i lære hos sin stefar, men litt etter litt ble han ivrig i faget.
Da han var 17 år ble han sendt til en urmaker i Versailles (i nærheten av Paris), og kort tid etter at han var ferdig med læretiden døde stefaren, og straks etter moren. Han måtte da forsørge sin søster, og med utrettelig flid arbeidet han og klarte også å spare seg opp nok penger til å besøke en matematikkskole. Dette gjorde han fordi han innså at matematikk ville være til nytte. Hans lærer, abbeden Marie, så hans geni og var ham til stor hjelp. Han skaffet ham adgang til kongen, og Ludvig den XVI, som forsto seg på godt håndverk og kunst, kjøpte mange ur av ham.
En av Breguets første oppfinnelser var ur som trakk seg selv når de ble båret. Disse urene vakte stor oppsikt i sin tid, og Breguet brakte de til fullkommenhet. Han forsynte dem både med repetisjon og med kalender.
Det fortelles at hertugen av Orleans, som var på reise i London, viste frem et av disse urene til han som gikk for å være Englands største urmaker, nemlig Arnold, oppfinneren av Arnolds gang. Han undersøkte kunstverket og ble så henrykt at han øyeblikkelig reiste til Paris for å bli kjent med oppfinneren.
Arnold sendte sønnen sin, John Arnold til Breguet for at han skulle gå i lære hos ham. John gikk i lære hos Breguet i to år, og han ble en av Englands fremste urmakere.
Breguet har funnet opp flere ganger. Vi kan nevne skruegangen og tourbilliongangen. Han var den første som brukte herdede ganghjul av stål i cylinderur. Urban Jürgensen er oppfinneren av stålhjulene, men han herdet dem ikke.
Breguet brakte fabrikasjonen av repetisjonsur til stor fullkommenhet. På den tiden var det på moten med ur som slo, og fine ur måtte alltid være med repetisjon. Prisen spilte ingen rolle. Breguet var så berømt at han fikk det han forlangte, og derfor kunne han også gjøre arbeidet fullkomment.
Breguet lagde oppfinnelser på og forbedret alt han rørte ved. Det er han som fant opp kompensasjonen av messing og stål festet på stilleviseren i cylinderur, slik at spillerommet mellom rykkerstiftene endres, ettersom temperaturen stiger eller synker. Det var Breguet som fattet inn stenhullet i kloben på cylinderur i et tynt, elastisk stål, slik at cylinderen ikke knekker om uret skulle dette i bakken, såkalt parachut. Det er han som fant ut at man kan bøye spiralen slik at den siste omgangen ligger ovenpå de andre og er mindre i diameter. Disse spiraler bærer ennå hans navn. Breguet oppfant et metall-termometer av sjelden god nøyaktighet, og også stålfjærene som repetisjonsurene slår på. Før hans tid hadde alle klokker en slags bjelle inni kassen, og som følge av dette var de mye tykkere.
Selv de minste ting i urmakeriet konsentrerte han seg om. Her kan nevnes at det var han som fant på å sette sperr i opptrekksnøklene, slik at man ikke skal kunne trekke klokken sin i stykker om man trekker feil vei. Kort sagt, det fantes ikke maken til Breguets oppfinnelser.
På alle industrielle utstillinger glimret hans makeløse arbeid, og utstillingen i 1819 var høydepunktet.
Breguet var meget godt likt av sine ansatte,som han hadde en faderlig omsorg for. Han tok ofte en cylinder eller akse som nylig var ferdig og knakk den i to for å sjekke om de var skikkelig herdet. Viste det seg at de var godt nok herdet, ble Breguet meget glad. Arbeideren måtte da lage en ny akse, men fikk betalt for både den gamle og den nye. Det fortelles at når man ga ham et godt utført arbeid, og det siste tallet i prisen var en 0, hadde han for vane å føye til en hale på nullen, slik at den ble endret til 9.
Breguet ble utnevnt til marinens urmaker, medlem av kommisjonen for oppmåling av breddegrader og av juryen for undersøkelse av industrielle produkter, og dette hadde mye å si på hans tid. Han arbeidet hele sitt liv og fant tid til ethvert arbeide.
Breguet var alltid i godt humør, holdt seg frisk og oppnådde en høy alder. Han ville aldri forlate sitt enkle hus i nærheten av Pont Neuf (i Paris), som ennå bærer hans navn på fasaden.
Breguet døde sittende ved arbeidsbordet uten å ha vært syk, den 26. oktober 1823.
