Metaller i urmakeriet

Sølv

Sølv har egenvekt 10,5 og smeltepunkt er 961 °C. Det angripes ikke av surstoff, men angripes lett av svovel og svovelvannstoff og danner sølvsulfid, som er svart. Såkalt oksydert sølv er sølvsulfid.

Sølv er en god leder for varme og elektrisitet. Det er lett å bearbeide. Men da det er forholdsvis bløtt, blir sølv vanligvis legert med kopper. Sølvgjenstander inneholder til vanlig 830 promille sølv, og sølvstemplet er 830 S. Elektrolyttsølv har finhet 999. Det kan også legeres i mengdeforhold 800, 900, 925 og 950 promille. Etter å ha vært utsatt for varme dannes et oksydlag på legeringene som kan kokes bort med sterkt fortynnet svovelsyre.

I urmakeriet brukes sølv ofte i lommeurskasser.
Til toppen

Gull

Gullets egenvekt i støpt form er 19,3 og hamret eller valset 19,5. Smeltepunktet er 1064 ºC. Det er det lettest strekkbare av alle metaller. Av 1 gram tråd kan det trekkes en tråd på 3000 m, og det kan valses til de tynneste blader (1/10000mm).

Gull har en vakker farge og er lett polerbart. Det er svært bestandig. Anvendt i ren tilstand er gull i de fleste tilfeller for bløtt. Det legeres derfor gjerne med sølv eller kopper.

Gullverdien beregnes ofte i fire-og-tyvendedeler. 1/24 kalles 1 karat, 2/24 er 2 karat osv. Det kan også regnes i 1/1000, slik som sølv. Omregnet svarer 1 karat til 41,667/1000, 2 karat til det dobbelte osv. De viktigste gullgehalter er 333 (8 k), 585 (14 k), 750 (18 k) og 900/1000.

I urmakeriet anvendes gull i urkasser, reguleringsskruer og brikker. Brinellhardheten for gull er 18,5. Gull brukes i mynter med om lag 90 % gull, og som verdimetall i nasjonalbanker hvor det oppbevares.

Hvitt gull brukes ofte av gullsmeder og inneholder like deler sølv og gull. Også med palladium eller nikkel fås hvite legeringer.
Til toppen

Platina

Platina har egenvekt 21,24 og smeltepunktet er 1775 °C. Platina er hvitt og har en vakker metallglans. Det kan trekkes til fine tråder og valses til tynne blad. Det kan sveises ved temperaturer under smeltepunktet.

Platina har om lag samme varmeutvidelse som glass og kan smeltes inn i dette. Det brukes blant annet i armbåndsur til kasser. Brinellhardheten er 55.
Til toppen

Kvikksølv

Kvikksølv er det eneste metall som er flytende ved vanlig temperatur. Det har en egenvekt på 13,59 og smeltepunktet er + 39 ºC.

Kvikksølv har vært brukt blant annet i termometre. I luft fordamper det noe og gir giftige damper. På grunn av sin høye egenvekt og store varmeutvidelse kan det brukes i kompensasjonspendler.

Med andre metaller danner kvikksølv legeringer som kalles amalgamer.
Til toppen

Messing

Messing er en legering av kopper og sink. Smeltepunktet er om lag 1000 °C ved høy koppergehalt, mens det ved lavere gehalt er om lag 900 °C. En legering med høyst 20 % sink kalles tambak. Den er bra bestandig overfor kjemikalier og har en rødaktig farge, mens vanlig messing er gul.

Messing med inntil 35 % sink kan kaldbearbeides ved valsing, smis og trekkes til tråder. Ved kaldbearbeiding blir messing hard og bør derfor glødes ved 600 – 650 °C en eller flere ganger under store formendringer. Dette hindrer også sprekkdannelser. Messing med 55 – 63 % kopper kan bearbeides varmt ved 600 til 800 °C. Til støping brukes gjerne om lag 65 % kopper, et par % bly og resten sink.

Med spesialmessing menes legeringer som foruten kopper og sink inneholder flere prosent av andre metaller. Såkalt delmetall med 55 % kopper, 42 % sink og resten mangan, aluminium, tinn etc. Denne legering kan valses varmt og kaldt og er støpbar. En lignende legering fås ved tilsetning av jern og mangan til messing, såkalt duranmetall.

Messing kommer med og uten bly. Messing er ofte legert med bly for at det skal bli lettere å dreie i. Dreiesponene blir kortere og spretter unna. Sponene til messing som ikke er legert med bly, blir lange spiraler. Legerer man messing med bly, betyr det at fabrikkens produksjonsutstyr vil vare lenger. Messing legert med bly er gode til mange formål, men i mange urmakersammenhenger er det ikke brukbart. Særlig til lagermessing, foretrekker vi messing uten bly.

Blylegert messing er hard fordi det er legert slik. Det vil derfor ikke bli særlig mykere om det varmes opp. Kaldvalset messing uten bly vil miste all mekanisk herding om det varmes opp nok. Skulle man varme det opp så mye at det blir rosa, er ikke messingen ødelagt. Den er bare blitt litt anløpt. All mekanisk herding er da borte.

Det negative med blylegert messing, er at den ikke er god å forme mekanisk, for eksempel med hammer. Messingen vil forandre seg mekanisk, men da på en måte som gjør den sprø. Dette gjør at messingen gjerne sprekker under formingen. Messing uten bly derimot, kan formes, varmes opp, og formes igjen.
Til toppen

Sink

Sink har et blålighvitt utseende ved friskt brudd. I luft overtrekkes det med en hinne som beskytter mot videre angrep. Handelssink har en renhet på 99 % og elektrolyttsink 99,99 %.

I kald tilstand er sink sprøtt, men kan valses ved 100 ºC – 150 ºC. I syrer løses det lett. Det brukes til overtrekk av jern, for eksempel galvanisert tråd. Legert med kopper får vi messing, og med kopper og nikkel fås nysølv.

I urmakeriet brukes sink først og fremst til polerstikler. En polerstikkel er et redskap som benyttes blant annet når urmakeren skal polere stål.
Til toppen