Montering av veggur
Dette urverket var det mye jobb med. Fjæra var røket, og da hender det at det blir en del skader. Her hadde noen tenner blitt knekt, og noen deler var bøyd. Men nå tikker klokken fornøyd av gårde på testveggen.
Veggur i deler
Montering av veggur. Reparert mange feil på delene, polert og rettet. Nå er det bare montering og smøring igjen.
Drivfjærene
Dette urverket har to drivfjærer. Disse gir krefter til urverket. Dette er fjæren som driver slagsiden. Slagsiden er den siden som gjør at klokken slår.
Fjærhuset
For at fjæren skal få gitt krefter til urverket, må den settes inn i det som kalles fjærhus.
Fjærhuset har tannhjulstenner, og via disse får fjæren gitt krefter til de videre hjulene.
Ferdig sammensatt fjærhus med fjærhuskjernen
Ferdig sammensatt fjærhus med fjærhuskjernen. Fjærhuset og kjernen blir plassert inn mellom det som kalles verkplatene.
Hver siden av kjernen/aksen går i et lager. For at det skal være mulig å trekke opp fjæren uten at den spretter tilbake, settes det på et sperr.
Sperrhjulet
Det settes et sperrhjul på selve aksen, mens en sperrhake som sitter på verkplaten holder sperrhjulet fast.
Dette tvinger kreftene i fjæra til å gå i en retning, og det gir de videre hjulene krefter. På dette bildet er ikke de neste hjulene satt inn.
Ferdig montert
På dette bildet henger urverket til testing. Fjærhus, hjul og alle de andre delene er nå montert på plass.
Jeg henger alltid opp urverket uten tallskive i første omgang. Skulle urverket da stoppe, er det mye lettere å lokalisere en eventuell feil.
